En liten smak av Miles2smiles!!

14. Februar – Alle hjerters dag!

Da var valentines day også kommet til Uganda. Valentines day handler i utgangspunktet om å gjøre ekstra stas på sin utkårende. I USA er valentine en stor dag, men for meg som kommer fra Norge så har ikke den dagen betydd så veldig mye. Det er en dag hvor man feirer romantikk og kjærlighet. I den samenheng tenkte Camilla og meg at vi kunne gjøre ekstra stas på vår gode mann som har PE (Physical Education) på St. Martin Primary School. Han er en Chrisc voluntør som gjør en kjempe god jobb! Her trener han ulike skoletrinn. Det er i utgangspunktet en time som skal være et avbrekk fra skolebenken, men det er også veldig viktig at de skal lære noe ut av lekene. Hva de lærer på skolen er livsviktig, siden det er kanskje det de lærer på skolen som gjør de til den personen de blir. I Uganda har foreldre generelt ikke nok tid til barna sine. De får ikke tid til å fortelle dem hvordan det er riktig å oppføre seg og hvilke verdier som er verdt å verdsette i livet. Derfor betyr det de lærer på skolen mye. Så Joseph gjør en utrolig viktig jobb for lokalsamfunnet.

For å gjøre valentines dagen hans ekstra spesiell bestilte vi en special hire. Siden det var valentine hadde han kledd seg i rødt og svart. Han fikk sitte fremme i bilen, mens Camilla og meg satt bak. For å gjøre det ekstra spennende knyttet vi jakka til Camilla foran øynene hans. “I can’t see properly, I can’t see properly” gikk på repeat helt til vi var fremme på restauranten. Og: “This is wonderful, this is fantastic.” Vi kom frem til restauranten og vi bestilte oss mat. For han var valget enkelt om hva han skulle spise, det var selvfølgelig matåke! Camilla og meg foretråkk istedet indisk foran den lokale maten. Har ikke helt gått opp for oss enda at det er den lokale maten som matåke, bønner, gnuts som er tingen.

Valentine handler om å vise kjærlighet og sette pris på hverandre. Og da tror jeg at tid er det beste du kan gi en annen person. Det handler ikke alltid om å gi penger, gaver eller annet. Men at vi har tid til hverandre. Tror også det er viktig at vi ikke bare husker på å vise kjærlighet til hverandre på spesielle anledninger som valentine, jul, bursdager osv. Men at vi kan huske på å gi litt kjærlighet hver dag. Det trenger ikke å være mye. Et smil, en samtale, et besøk kan gjøre så mye mer enn det vi tror.

HAPPY VALENTINE!

film fra kilimanjaro

Trykk på linken for å se filmen

Infield 2013

Da var det tid for Infield 2013 i Nairobi, Kenya. Camilla og meg hadde vært på nok et eventyr før vi kom frem til Nairobi, så vi var de siste som ankom Scripter Mission den andre januar. Vi fikk en varm velkomst av alle de andre norske studentene i Afrika. Det var et gledelig gjensyn! Vi hadde mye å fortelle hverandre. Det var ei fin uke hvor vi gjorde mye forskjellig. For meg ble det en uke hvor jeg fikk tenkt litt på hva jeg egentlig holder på med. Det var fint å kunne dele erfaringer med hverandre. Vi besøkte Mathare slummen i Nairobi. Det er den nest største slummen i Kenya, hvor det bor rundt 500 000 mennesker.  

Besøkte plassen hvor Kenya jentene hadde jobbet disse månedene. Her var det barnehage og barneskole som ble drevet av kirken Mathare Worship Center. Var så heldige at vi fikk med oss en gudstjeneste. Var ei jente som het Caroline som sang for oss. Det var helt magisk! «The more I seek you, the more I find you». Etterpå ble vi med noen av ugdommene i prosjektet Lepta hjem. Lepta er en egen ungdomsorganisasasjon i kirka Mathare Worship Center. Her fokuserer de på å utvikle talentene til ungdommene, slik at de kan få større selvtilit. Noe som gjør at de får tro på seg selv, og som igjen gir de glede i livet.

I tillegg til å ha sett arbeidet til Focus studentene hadde vi en sosialdag hvor vi gikk Mt Longonot som er 20 000 år gammel vulkan. Det var deilig å komme seg litt ut av byen og ut i deilig frisk luft. Vi fikk en herlig dag ute i naturen hvor vi fikk ha det sosialt og gøy sammen.

Infield er en god ting! Opplegget tvinger oss på en måte litt til å tenke over det vi holder på med. Og det ga vertfall meg en iver til å jobbe videre. Takk for en fin uke sammen lærere og studenter ved Hald Internasjonale Senter!  

 

 

 

 

http://http://www.youtube.com/watch?v=2HF6Ak9hAx0

Familiebesøk!

Da var tiden kommet for stor fint besøk fra Norge. Billetten var bestilt før jeg selv reiste til Uganda, så jeg var hele tiden innstilt på å få familien ned på besøk. Men tiden flyr, så plutselig var dagen der! De skulle komme med flyet gry tidlig, så Camilla og meg måtte reise midt på natta. Vi kastet på oss gomezi(nasjonaldrakten til Uganda), siden vi måtte jo pynte oss når vi fikk et så fint besøk til Afrika. Det pøs regnet og etter å ha kjørt en time punkterte taxien. «No problem», det ordnet seg det.

På flyplassen hadde vi plakat hvor vi hadde skrevet: HARALDSEIDE og SKJØRLI, mens vi både flagget med det norske og det ugandiske flagg. Det var så godt å se dem igjen. Veldig rart at de plutselig var i Uganda. Vi tok taxi hjem til Safari Homes. Morsomt å høre på alt de kommenterte langs veien.

Camilla og meg hadde besøk av familien vår samtidig, noe som var kjempe greit. Vi hadde ti flotte og innholdsrike dager. Vi startet med noen dager i Kampala. Hvor vi viste dem både Miles2smiles og Chrisc. Var nesten ingen barn på Miles da, på grunn av juletider. Noe som var litt dumt. Men de fikk truffet noen av de søte skapningene og de flotte tantene. Vi fikk en varm velkomst når vi gikk inn porten. Alle tanten stormet på oss, klemte og jublet! Virket som de alltid hadde kjent dem!

Etter å ha vært noen dager i Kampala reiste vi på Murchinsons Falls Safari hvor vi var så heldige at vi fikk se en stor han løve! På den siste gamedriven hørte vi plutselig et lite løvebrøl, så vi stoppet opp. Men det var så høyt gress, så det var ingen løve å se. Vi kjørte et lite stykke til. Camilla og meg hang ut av vinduet da det plutselig trasket en stor han løve rett foran bilen. Da ble det fart på oss gitt!   

Vi feiret julaften med ekte pinnekjøtt og kålrabi stappe hjemme på Safari Homes sammen noe som var veldig godt! Vi fikk også oppleve det magiske julespillet i Watoto Church. Hadde en annerledes jul, men det var veldig fint. Godt å kunne feire sammen med gode venner og familie! Jeg er heldig.

Takk for ti flotte dager sammen, familien Haraldseide og Skjørli! Imponert over alt dere kastet dere ut på! Setter stor pris på at dere tok dere tid til å komme helt ned til Afrika for å se oss. Glad i dere!

Grøtfest for Miles2Smiles tantene!!

Torsdag 13. desember arrangerte Halvor, Jørund, Camilla og meg grøtfest i hagen på Safari Homes for Miles2smiles tantene. Vi laget to STORE gryter med risgrøt! Var ikke det letteste å lage så mye grøt på en gang på gassplater. Men det ble som en grøt til slutt, selv om det smakte litt svidd. Var vertfall laget med kjærlighet! Festen skulle starte klokka seks, men vi følger africatime her så startet ikke før sju. Tantene var neste fulltallige. Noen av de små søte barna var også med. Var så gøy å se alle tantene komme på boda boda til Safari Homes. Det var fint å se dem i noe annet enn jobbuniformene. De er så fine alle sammen. Vi hadde dekket til langbord med telys og julemusikk. Det var en koselig stund hvor vi satt lenge og bare spiste og pratet sammen. Vi hadde også «mandel» i grøten, noe som var ei bønne. Catherine, stifteren av Miles2smiles fikk mandelen. Noe som var veldig stas. Hun løp rundt i hagen og lo. Premien var en liten eventyrsjokolade. Det var en vellykket fest hvor vi bare fikk være sammen alle sammen. Det virket som de satt veldig pris på at vi hadde invitert dem til julegrøtfest hjemme hos oss selv. Er ikke så mye som skal til for å gjøre noe litt annerledes. Tror nok det var en god måte for at tantene kunne koble bort et par timer fra jobben og den vanlige hverdagen. Vi hadde en fin stund sammen med alle de flotte tantene.   

Annanias village!!

Da var dagen kommet da vi endelig skulle få se vår kjære ugandalærers village. Han hadde lenge snakket om at dette måtte vi få til, så nå var det på tide. Vi ble hentet i bil og kjørte avgårde. Var kjempe fint og grønt. Satt oss på matter utenfor huset. Der fikk vi hver sin sugarcane å gnage på. De hadde alle slags frukter… Fikk omvisning på området. De hadde kuer som trasket rundt. Ellers var det mye planting av mais, kaffetrær, mangotrær og bønnespirer. Her kunne man finne alt det man trengte for et måltid og vel så det. Tror Anannias hadde bedt hele slekta om å komme for anledningen. Mens vi skulle slappe av å spise frukt i hagen var alle damene i sving for å lage et herremåltid uten like. En av hønen som spradet rundt huset ble også på menyen.

Etter mange timers arbeid for dem var det klart for middag. Det var et bord dekket med alt mulig. Matåke, sweet potatos, gressløk, rotfrukter, ris, diverse sauser… ++ Vi ble gode og mette. La merke til at ugandere fyller tallerkenen så det holder. Her i landet spiser de ikke hver tredje time, men heller noen få måltider om dagen. Men for en matglede de har! De bruker lang tid med å både lage maten og spise den. Etter mat var det tid for oppvask. Og da skulle alle delta, ikke mennene vel og merke. Her er det damene som styrer kjøkkenet, mens mennene sitter å venter på at ting skal bli gjort.

Før vi skulle dra tilbake skulle både liten og stor synge og be. Det er inspirerende å se hvor åpne, frie og generøse de er. Vi fikk med oss maiskolbe, papaya og sugarcane for ukesvis. Det var en flott dag hvor vi følte oss veldig velkomne. Den gjestfriheten de har her er virkelig noe å lære av. Her føltes det ikke nok med å bare si takk. Tror heldigvis de syntes det var stor stas å ha besøk!

CHRISC tur til landsbygda

Sist lørdag var det tid for å komme seg litt ut på landsbygda. Kjenner det er deilig å av og til komme seg litt ut av travle Kampala. Men man trenger ikke å kjøre langt før det er grønt. Uganda er faktisk veldig grønt og frodig. Vi kjørte taxi til distriktet, Ndedje og deretter fikk vi for første gang prøve en slags lastebil taxi, eller vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Vi stod som sild i tønner bakpå lastebilen og kjørte avgårde. Plutselig var det mange hauger av sand midt i veien. Da var det bare å hoppe ut og spasere resten.. «No problem», som de sier her. Når vi kom fram til landsbyen var alle barna samlet for det som skulle skje. Det ble undervist litt om barns sikkerhet og rettigheter. Etter undervisningen fikk vi servert mat. En slags grøt av bønner og casava(en slags rotfrukt). Man får alltid MYE mat på tallerkenen her i Uganda. Skjønner ikke hvordan de klarer å fordøye det. Etter et kraftig måltid var det tid for fotball kamp. Ikke mange jenter som er med å spille fotball her i Uganda. Men det stoppet ikke Camilla og meg i å delta. Før vi dro tilbake ble vi presentert foran hele landsbyen. De ler like godt hver gang vi presenterer oss med våre ugandiske navn. Jeg heter ikke lenger Marie, men Nakimuli som visst nok betyr blomst. Det var en flott dag med mye aktivitet og glede. De er så gjestfrie og generøse!

Spiller nettball

Her bruker man ikke paraply for regn, men sol..!

Kjære lesere!! Et lite tegn til at jeg fortsatt lever…

Beklager så mye for at jeg ikke har fått postet noe på bloggen i det siste. Siden jeg bor i en travel hovedstad er det alltid mye som skjer. Men det er bare gøy for en som meg som alltid liker å ha noe å gjøre på. Uansett, skal prøve å være flinkere fremover… Tiden har gått så fort. Nå er vi allerede langt ute i november. Hører rykter om at pepperkakene, juleskum, julemarsipan +++ begynner å fylle butikk hyllene. Mens her er det ingen tegn til at det begynner å nærme seg jul. Klimaet blir bare varmere og varmere..! På skolen jeg jobber, St. Martin Primary School skal de snart ha juleferie. De slutter neste uke og begynner ikke igjen før ute i februar. Så det er som en slags «sommerferie» for dem. Disse to dagene har Camilla og meg hatt om firstaid. På mandag tok vi foran oss PRICE – prinsippet. Som står for protection, rest, ice, compression og elevation. Da fikk Camilla seg en skikkelig overtråkk som sykesøster Marie måtte ta seg hånd om. Camilla slang seg på bakken og vred seg i smerte. Tror de synes det var morsomt og lærerikt. På tirsdag lærte vi dem om stabilt sideleie noe som også er veldig viktig å kunne. Merker de har lite kunnskap om det her, så godt vi kunne bidra med det vi kunne. Har hatt to fine dager på skolen. Nå skal vi tilbringe resten av uka på på Strømmekontoret.

 

 

Weekend i Kabale

I helga var vi så heldige som fikk muligheten til å komme i et bryllup. Bryllupet skulle være i Kabale, 9 timer unna med buss fra Kampala. Vi stod opp før fuglene! Kastet oss på en boda – boda til Posthuset i Kampala hvor bussen gikk ifra. I fellesskap startet vi å be for reisen bort. Er ganske annerledes fra hjemme kan man si. Kan ikke se foran meg at bussjåføren på sørlandsekspressen skulle sette i gang en felles bønn. Turen bort gikk overraskende fort. Tilbud om mat fikk vi nok av. Hver gang bussen stoppet, kom folk løpende for å selge diverse ting. Både kaker, grillspyd, brus, chapati, kjeks ble presset inn i vinduene på bussen. Vi fikk se mye fin natur på reisen bort. Uganda er virkelig grønt og frodig. «The perl of Africa» som de sier!

På lørdagen var det tid for bryllup. Så da var det på med de ugandiske nasjonaldraktene, «gomezi». Vi fikk mange komplimenter, tror de liker at vi prøver å passe inn i kulturen!  Det var mye sang og dansing under vielsen. Etterpå var det fotografering utenfor. Det ble hagebryllup med partytelt og mye mat. Det meste gikk på lokalspråket så skjønte ingenting egentlig.. Men så ut til at det var gode taler og at mye fint ble sagt. Plutselig begynte det å pøs regne! Og når det regner i Uganda, regner det mye! Men festen fortsatte og stemningen var det ikke noe å si på. Så ut til at brudeparet var fornøyde, så det var det viktigste. Ble en fin opplevelse.

Når vi først var i Kabale var vi så heldige som også fikk muligheten til å se Lake Bunyonyi. Det er den dypeste innsjøen i Uganda, og den nest dypeste i Afrika. Det tok oss 20minutter med boda boda. Selve opplevelsen bort var en flott opplevelse. Mye fin natur å se, var deilig å kunne trekke litt frisk luft. Vi tok båt og besøkte flere øyer. Var en deilig dag med sol og varme.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.